"Like a Diamond trough my forehead..."

Tittelen på dette kunstverket er "South East Asia war games - second place".

Gårsdagen gikk med til to besøk. Ett var på the Field Museum, og var mindre interessant. Det andre gikk til et lite, ikke engang kulturhistorisk museum, som heter "the National veterans art museum". Vi var spente og forventningsfulle til dette museumsbesøket, for å utttrykke oss forsiktig....!

Konseptet er at veteraner fra de amerikanske styrker også kan være kunstnere, og uttrykke seg kunstnerisk. Det hele startet som et museum for Vietnam-veteran-kunst, men har utviklet seg til å være et sted hvor alle veteraner kan stille ut og kommunisere med sin kunst.






Det er figurativ og nonfigurativ kunst, skulptur, poesi og annen type kunst. Man skulle tro at hele museet var et oppgjør med USA´s vietnamkrig, men det er det ikke. Det militære og ex-militære som uttrykker seg og sine erfaringer billedlig, for å forsøke å gi "de andre" en mulighet til å forstå deres opplevelser. Noen av de tildels ganske sterke kunstverkene og tekstene var et oppgjør med krigens handlinger, andre verk var bare et forsøk på å formidle stemning, bilder og skjønnheten som også er tilstede i en krigssituasjon, så rart det enn kan høres.





Nå som Forsvarets Museer skal begynne å sette sammen en utstilling om internasjonale operasjoner, bør vi ta med oss de erfaringene som dette museet har gjort. Kan vi gjøre noe paralellt med den virksomheten dette museet driver med? Kan vi ta inn veteraner som kunstnere i utstillingen, eller lage en temporærutstilliing med kunst som åpner i forbindelse med den permanente?

Jeg tror at vi kan skape eierskap til vårt prosjekt hos veteraner i Norge ved å inkludere dem i vårt arbeid, på samme måte som Tøjhusmuseet har gjort i sitt arbeid. Det å inkludere veteranene er viktig.
Imidlertid har Forsvarets Museer også erfaring i å jobbe med kunstnere (Artist in Residence) og samarbeid med Norsk Kulturråd. Dette åpner etter vår mening store muligheter for oss. Vi kan skape noe langs en annen akse innenfor krysningen av tradisjonelt militærmuseum og kunstmuseum, en slags forlengelse av Morten Traaviks "miss Landmine" men utført av de som har vært innenfor uniformen.

Det slo oss som er i Chicago, som det slo "Colonel Kurz" (Apocalypse nå), at det er mulig å skape en suksesshistorie i skjæringspunktet veteran-kunst-militærutstilling, ut fra et konsept hvor norske veteraner kan bidra med sin kunst inn i vår virksomhet og våre planer for 8 mai 2012.

God helg, fra "the away team".