But Why?

Da er vi på vei. Det er ikke mye å finne på når flyturene er lange (9 timer) og stolene små. Så derfor et blogginnlegg på forskudd...
Hvorfor skal en dra på tur til et seminar som i dette tilfelle er på et annet kontinent. Det koster bra med penger, (selv om biletten er billigere enn Bodø - Stavanger), det koster mye tid, og jetlag er noe undertegnede har et skikkelig hatforhold til. Så hvorfor?

Det er mange grunner til dette. Inspirasjon er en grunn. Man får se hva de andre holder på med. Nettverksbygging er en grunn. Forrige MutConc sparte meg for 3 timer saksbehandling bare ved å treffe riktig mann i heisen. Man får kontakter, venner, forbindelser og telefonnummer som kan hjelpe veldig mye i det litt uoversiktlige landskap vi opererer i. Vi kan motvirke svartebørshandel, jobbe for transparente forhold i byttehandler, vi jobber for åpenhet, vi kan arbeide for en fornuftig og forsvarlig forvaltning av de verdiene vi har. Mange gode grunner.

Men her vil jeg snakke litt om en annen grunn til å av og til reise ut en tur..
(og det behøver ikke involvere en haug tidssoner... )

Janteloven.
I janteloven heter det jo som en av de fremste paragrafer at
"du skal ikke tro du er noe".
Vi skal altså til Smithsonians National Air&Space museum´s Mutual Concerns Seminar. Det arrangeres på the National Museum of the United States Air Force. Bare ordene og navnene er nok til å gi ethvert museumsmenneske prestasjonsangst, kaldsvette og våkenetter.

Det er viktig at vi, som fotfolk som jobber i et nasjonalt museum i et land i utkanten av verden, får måle oss med de store gutta. Er vi virkelig så provinsielle, stakkarslige og akterutseilte som vi kanskje av og til tror???

Når vi måler og ser på hva vi gjør, i forhold til hva de gjør, er det plutselig ikke så sikkert at vi er dårligste gutt i klassen. Det er mulig USAFM og NASM har mye flere gjenstander, besøkende og kvadratmeter enn oss. Men er de bedre?? Er de flinkere til å ta vare på og formidle kulturarven? For de menneskene som er deres "kundegruppe"?

Nei. Ikke egentlig.

La meg ta ett eksempel.
I 1945 slapp amerikanerne et par atombomber over Japan. Flyet som slapp bombene er i dag stilt ut på NASM sitt nye kompleks ved JFK flyplassen i Washington DC. I original.(!)

Ta litt tid til å tenke på akkurat dette... Enola Gay i original...

Imidlertid inneholder utstillingen av flyet, (og en modell av bomben) ingen bilder av de menneskene som stod i gal ende da bomben falt.
På grunn av politisk press, media, oponion etc kan ikke NASM i sin utstilling skildre de japanske ofrenes lidelser. Den forrige direktøren ved NASM måtte faktisk gå av når han forsøkte å stille ut denslags.
Det er ikke mye armlengdes avstand-prinsipp der i gården....

Sett i en slik sammenheng blir vårt prosjekt med Morten Traavik og kondomrakett ganske beskrivende på hvor godt vi har det som museum: Vi har en solid armlengdes avstand til våre eiere. Noe vi skal være stolte av, ikke bare som museum, men også som demokrati.

- Posted using BlogPress from my iPad